I forrige del gjennomgikk jeg hvordan du kan prosessere tingene du har samlet inn i innboksen. Med prosessering mener jeg i utganspunktet at du tar en beslutning på tingenes videre skjebne. Skal de kastes? Gjøres nå? Kanskje gjøres en gang i framtiden? Er det en avtale? Er det en oppgave? Ut fra denne gjennomgangen blir du i stand til å plassere tingene hvor de hører hjemme.

Det viktige med en slik plassering er at du får en bedre oversikt og enklere kan finne ut hva som er neste handling for deg. Jeg skal komme mer inn på hvordan du kan prioritere oppgaver i en senere artikkel. Først må vi imidlertid ha et solid system som vi kan bruke for å raskt få en oversikt over hva som må gjøres.

Her kan vi i utgangspunktet dele inn i to oversikter:

• Kalender (for avtaler)
• Oppgavelister (for oppgaver, prosjekter, og ting som ligger på listen over en dag/kanskje)

Til dette formålet har du veldig mange muligheter, men til syvende og sist må du alltid ta hensyn til hva som passer best for deg og din situasjon.

Kalender og oppgavelister:

 
Før jeg går videre skal jeg si noen ord om de enkelte systemene.

Kalender: Først og fremst må du skille mellom kalender og oppgaver og normalt ikke plassere oppgaver i en kalender. Unntaket er en oppgave som inngår i en avtale, eller noe som skal utføres til en bestemt tid eller dag. Det resterende i en kalender skal være avsatt til planlagte avtaler eller gjøremål.

Oppgavelister: Her plasserer du alle oppgaver som i du skal gjøre. For at dette systemet skal fungere etter hensikten bør oppgavene, for oversiktens skyld, deles inn i kontekstlister.

Dermed kan du enkelt slå opp i de ulike kontekstene når du selv befinner deg der.

Eks. Du sitter ved telefonen, og skal ordne en bestilling av nye tonere til printeren. Du ser på listen at du også bør ringe til Odd for å høre hva statusen er på rapporten som skal være klar til i morgen, og om han tror han greier deadlinen, hvis nei bør du også ringe sjefen for å be om en utsettelse av presentasjonen til senere på dagen.

Ved å gjøre oppgaver etter kontekst vil du potensielt kunne spare tid, siden du likevel sitter ved telefonen. Du vil også dermed raskt kunne ferdigstille flere oppgaver og samtidig, i dette tilfellet, få bedre kontroll på situasjonen.

Å gjøre flere like oppgaver etter hverandre kalles å gjøre dem i batcher, noe som kommer fra batchskriptene er et programmeringsskript som setter flere relaterte oppgaver til å kjøre etter hverandre siden man da sparer tiden med å kjøre dem manuelt. Det er noe av det samme når vi gjør flere oppgaver etter hverandre innen samme kontekst. Vi kommer inn i moduset for jobbing innen konteksten og denne blir ikke avbrutt før vi er ferdig med alle oppgavene (eller så mange oppgaver som tiden strekker til). Når vi først er inne i moduset er vi mindre utsatt for prokrastinasjon (eller å utsette å gjøre oppgavene). For det andre gir det oss litt boost å ha fullført en oppgave og dermed hjelper dette oss til å få lyst til å gjøre neste oppgave også. Det blir en slagt positiv domino-effekt ut av det hele.

En oppgaveliste bør også ta hensyn til at du kan sette opp et prosjekt med oppgaver tilknyttet seg, og som vil ha oppgaver innenfor flere ulike kontekster. Slik kan et hjemmeprosjekt for rydding i garasjen se ut i planleggingsfasen.

Eks. Situasjon: Du har en rotete garasje. Mål: Du ønsker en ryddig garasje. Prosjekt: Rydde garasjen for unødvendige ting.

• Sortere ut alt jeg ikke trenger/vil kaste. - Kontekst: Hjemme.
• Ringe naboer og venner for høre om de vil ha noe av det jeg skal kaste. - Kontekst: Telefon
• Forsøke å selge det som ikke er for gammelt/ødelagt via Finn.no. - Kontekst: Datamaskin.
• Organisere garasjen. - Kontekst: Hjemme

Denne listen kan selvsagt utvides enda mer (hvem du skal ringe, hva du skal selge osv), men den gir et godt innblikk i de ulike kontekstene som hører inn under samme prosjekt. I dette tilfellet ser vi at både kontekstene hjemme, telefon og datamaskin har oppgaver som er tilknyttet samme prosjekt.

Dermed må vi ideelt sett ha et system om ikke bare kan opprette egne lister for hver kontekst, men som også kan knytte oppgaver fra ulike kontekster sammen til et prosjekt.

Dette er viktig å tenke på når vi nå går videre da det ikke er alle systemer som tilbyr en optimal løsning, men det blir uansett opp til deg å bedømme hvorvidt disse behovene er realistiske for deg.

Et stasjonært system:

 
Hvis du tenker å sette opp et system som kun skal være relatert til jobb holder sannsynligvis med et stasjonært system som ikke trenger å være tilgjengelig fra flere maskiner (eks. via Internett).

Kalender: Et stasjonært system kan gjerne bruke en vanlig program som kalender. Outlook fungerer fint til dette formålet. Andre lignende kalendere kan selvsagt brukes.

Oppgavelister: Her kan du eksempelvis også benytte Outlook, selv om dette, i utgangspunktet, ikke er en fullverdig løsning. Til dette formålet ville jeg både trekke inn Outlooks eget oppgavesystem og e-post som en annen mulighet.

Outlooks eget oppgavesystem lar deg opprette mapper som kan fungere som kontekstlister. Dette skaper imidlertid problemer med det samme du ønsker å opprette et prosjekt. Det finnes ingen muligheter for å trekke ut informasjon fra flere mapper til en samlet prosjektliste. I stedet må du samle alt i en mappe, skrive navnet på konteksten i starten av oppgaven, og eventuelt knytte oppgaver som hører under samme prosjekt sammen ved å knytte dem til samme kategori. Denne kategorien representerer prosjektet ditt. Hvis du rydder garasjen blir prosjektet/kategorien kanskje hetende ‘garasje’ eller ‘rydde garasje’. Siden Outlook kan sortere etter kategori betyr det at du enkelt kan få en oversikt over oppgavene knyttet til de enkelte prosjektene. Normalt sorteres oppgavene etter navn slik at de i realiteten sorteres etter kontekst. Dermed har du begge muligheter.

Du har i tillegg mulighet for å prioritere de enkelte oppgavene innenfor hvert prosjekt, men dessverre ikke innenfor hver kontekst.

Outlooks e-post kan også benyttes til å behandle oppgaver. Du kan bruke e-post til å opprette nye oppgaver. Du kan også omgjøre oppdrag som er delegert til deg via e-post til en oppgave. Et slikt system fungerer ved at man oppretter en egen mappe i innboksen til oppgaver, samt undermapper til hver kontekst, men også her støter vi raskt på problemer i og med at det heller ikke her finnes muligheter til å trekke ut innhold fra de forskjellige mappene til en samlet liste over oppgaver til et prosjekt.

Du kan eventuelt benytte metametoden ved å legge inn noen metaord i oppgavetittelen som gjør oppgavene mer søkbare. Eksempelvis kan du legge inn metaord på garasjeprosjektet ved å opprette en e-post og sende den til deg selv med en oppgavetittel + et metaord for prosjektet (eks. eller lignende). Dermed kan du både gjenkjenne det når du ser gjennom den vanlige oppgavelisten i innboksen, og til å få riktig treff når du søker etter et prosjekt i Outlook.

Andre løsninger finnes selvsagt, men jeg har ikke testet så mange av dem da jeg har funnet et system som fungerer bra etter mine behov. Uansett hva du måtte velge, bør du imidlertid være var på at oppgavesystemet både kan lagre kontekstlister og trekke ut oppgaver fra de ulike kontekstlistene til en egen prosjektliste. Det er altså kun et system for oppgavelister som er kritisk, mens det ikke stilles så store krav til en kalender foruten at det fungerer for deg.

En portabelt system

 
Mange av oss lever et relativt portabelt liv, og vi vil ofte ha tilgang til Internett der vi er. Enten det er hjem, jobb, skole, bibliotek, nettkafé eller annet. Denne måten å jobbe/leve på gjør at vi også vil måtte tilpasse systemet vårt til dette. Med andre ord må vi gjøre systemet vår like portabelt som livet vårt krever.

En løsning som fungerer for mange er en nettbasert løsning. Det finnes et utall av tilgjengelige nettbaserte applikasjoner for både oppgavelister og kalendere, men jeg skal ikke gå særlig inn på dem. Disse kan dere selv teste ut hvis så lenge dere kjenner kravene til applikasjonene (samme som kravene til et stasjonært system).

Jeg skal presentere et mye utbredt og testet system til dette formålet, så får dere se om dette passer for dere eller om dere trenger noe annet. I denne delen har jeg valgt å presentere Google Calandar som kalender og Remember the Milk som oppgaveliste.

Google Calendar er en gjennomført nettapplikasjon som gir deg alle funksjoner du vil kunne forvente av en kalender. Siden den er så utbredt finnes det mange løsninger som gjør at du også vil kunne bruke den sammen med andre applikasjoner og programmer (blant annet sammen med Outlooks kalender). Med andre ord vil Google Calendar ikke være noe problem å integrere i vårt produktivitetssystem.

Remember the Milk er en av de mest avanserte løsninger for behandling av oppgaver som jeg har kommet over. Du kan enkelt opprette kontekstlister, og du kan legge til stikkord til oppgavene (et eller flere stikkord). Dermed kan et prosjekt være et stikkord og slik kan du få tilgang til alle oppgavene tilknyttet et bestemt prosjekt bare ved å klikke på stikkordet. Veldig enkelt og intuitivt oppsett av applikasjonen.

En annen grunn til at jeg valgte disse to løsningene var at begge også er tilgjengelige via mobile nettsider med funksjonelle grensesnitt. I tillegg kan Remember the Milk også våre tilgjengelig offline via Googles relativt nye applikasjon Google Gears. Siden det er Googles egen applikasjon er det nesten rart at Gears ikke har kommet til Google Calendar ennå, men det kommer nok snart.

Dermed vil begge applikasjonene kunne være tilgjengelige for deg enten du er tilkoblet Internett eller ikke. Er du ikke tilgjengelig vil applikasjonene automatisk oppdatere seg mot Internett når du kobler deg på igjen.

Det portable ikke-digitale systemet

 
Før jeg får kommentarer om at jeg kun fokuserer på digitale systemer, skal jeg forsikre dere om at jeg også har tatt i betraktning at du kan velge å ha et fysisk og ikke-digitalt system for oppgaver og kalender.

Dette har både fordeler og bakdeler, og jeg skal kjapt gå innom begge deler.

Fordeler: Et papirbasert system, eksempelvis i form at en notatbok og en syvende sans, eller en almanakk for både oppgaver og avtaler, har en stor fordel av at den er ultraportabel da den er lett å ta med seg, lett tilgjengelig for raske notater og nye tilføyninger av avtaler og oppgaver, noe som faktisk gjør at innboksens rolle (forrige artikkel) faktisk blir noe redusert da du ofte kan gå rett fra å motta oppgave/avtale til å føre den opp i almanakken.

Bakdeler: En bakside med et papirbasert system er imidlertid at det lett kan bli rotete og lite oversiktlig, og da særlig oppgavelister. Etter hvert som du fullfører og skriver opp nye kan det lett bli flere sider du må tråle gjennom for å få oversikt over tilgjengelige oppgaver, selv innenfor hver kontekst. Dermed blir det lettere å miste oversikten. Det er også vanskeligere å gjøre endringer/tilføyninger på oppgaver og avtaler hvis du ikke bruker blyant og hviskelær, mens dette ikke er et problem med et digitalt system. Det er heller ikke plassproblemer hvis systemet ditt er digitalt. Til slutt har et digitalt system en potensiell fordel av å kunne gjøre søk og sortering av lagrede oppgaver og avtaler.

Tilgjengelighet

 
Enten det systemet som passer best for deg er stasjonært eller portabelt, eller noe midt i mellom, er det viktig at systemet er enkelt tilgjengelig slik at det ikke blir en tungvinn afære å legge inn nye oppgaver/avtaler, samt å få oversikt over dem. Hvis det er for tungvint er sjansen større for at du bruker systemet mindre og mindre, og da faller i prinsippet poenget med hele systemet bort siden du ikke opprettholder det.

Tre sjekkpunkter når du skal finne et system som passer for deg:

• Hvor stasjonært\portabelt jobber du?
• Hvorvidt støtter programmet/applikasjonen kravene? Får du maks ut av programmet/applikasjonen?
• Er systemet tilgjengelig nok?

I neste artikkel skal jeg gå nærmere inn på selve handlingen. Nærmere bestemt hvordan du kan løse oppgavene. Hva er best multitasking eller singeltasking? Følg med videre.

|

Del innlegget med andre

I forrige del viste jeg hvordan du kan lette hodet ditt for stress ved å fjerne oppgaver og avtaler du går og tenker på, og i stedet skrive dem ned på et papir eller lignende. Dette er første skrittet for å skape kontroll, mindre stress og økt produktivitet i livet ditt. Denne delen tar for seg neste skritt på veien.

Tanken om å stoppe opp og skrive ned alle oppgaver og avtaler du kommer på der og da er et godt første skritt på veien. Du har dermed midlertidig lettet hodet for disse tingene. Du må bare huske på at du stadig vil komme over nye konkrete eller potensielle oppgaver og avtaler, og dermed må du også fortsette å lette hodet ved å skrive disse ned på en liste eller legge dem inn i et annet system (jeg skal komme mer inn på ulike brukersystemer i en senere artikkel).

Problemet blir raskt at det samles opp en lang rekke med ting (dvs konkrete eller potensielle oppgaver og avtaler) som skal gjøres, og det blir lett å miste oversikten. Derfor er det i første omgang viktig at alle ting samles på ett sted, og det er her innboksen kommer inn.

Innboksen:

 
Innboksen kan sammenlignes med innboksen for innkommende e-post. Her kommer all e-post automatisk inn og er klar for prosessering av deg. På samme måte er det viktig at den fysiske innboksen også blir mer eller mindre automatisk, slik at du alltid legger nye ting i den etter hvert som du kommer over dem. La meg utdype dette litt videre.

En fysisk innboks kan eksempelvis være en brevkurv (se bildet over). Her legges alle ting. Dette kan være regninger, kontrakter, informasjon fra siste styremøte i borettslaget, kvitteringer, ark med oppgaver/avtaler som du har notert ned. Konkret sagt ting som trenger en eller flere videre handlinger før den kan regnes som utført. En videre handling kan være å betale regningen, arkivere kvitteringen, møte X etter jobben torsdag og så videre.

Test selv: Hva ligger rundt deg som trenger en videre handling før den kan regnes som fullført? Legg disse i en egen haug som symboliserer innboksen. Det viktigste er at alt er samlet på ett sted. Hvis du har mange ting som trenger videre handling rundt deg, så velg foreløpig kun ut noen for å trene på.

Når innboksen begynner å fylles opp er det på tide å tømme den. Dette gjør vi ved å prosessere den.

Prosessering:

 
Før jeg går videre er det viktig å presissere hvorfor vi ikke bare kan hoppe over innboksen og gå rett på prosesseringen. Hvorfor må alt lagres i innboksen først? Enkelt og greit fordi vi ofte ikke har tid eller energi til å prosessere hver gang vi mottar nye ting. Mange ganger kan du har med deg en rekke ting fra jobben, samt kvitteringer fra noe du handlet på vei hjem. Når du endelig kommer hjem er du for sliten til å gjøre noe mer med dem. Da er det greit å bare kunne legge alt i innboksen. Dermed kan du også slappe helt av siden du vet at når du har bedre tid og/eller mer krefter vil disse ligge å vente på deg, uten at du må lete rundt på flere steder for å finne alle tingene.

Ved å samle alt i innboksen kan du dermed gå rett på prosesseringen uten først å måtte klargjøre tingene for prosessering ved å hente dem fram fra x ulike plasseringer (vesker, jakkelommer, sekk osv).

Når alt er samlet og klart for prosessering er det på tide å ta noen beslutninger vedrørende tingenes videre skjebne.

Her må du vurdere hver enkelt ting og du har fem alternativer:

• Kaste - Er dette av verdi for deg? Hvis ikke kast det. Du trenger ikke mer unødvendig arbeid.
• En dag/kanskje - Det finnes ting som du kommer på der og da at du har lyst til å gjøre, men som av ulike grunner foreløpig kanskje ikke er mulig å oppnå. Dette kan være alt fra små ting som å lese en bok (men som du ikke har tid til å gjøre akkurat nå), til å reise på en tre-ukers safari i et land sør for Sahara (men som du ikke har råd til). Uansett hva det er er det ting som du ikke kan gjøre her og nå, eller i nærmeste framtid. Du vil likevel gjøre dem en eller annen gang, så du setter dem her for ikke å glemme dem. Dermed kan du fra tid til annen komme tilbake til denne listen for å se om du ligger nærmere en løsning eller eventuelt krysse av noen som ikke er av interesse lengre.
• Arkiver - Er det informasjon som du kan bruke senere kan det legges i et arkivsystem (fysisk eller digitalt) slik at du kan hente det fram igjen. Dette kan være kvitteringer, årsoppgaver, manualer osv.
• Oppgave - Det finnes to typer: Gjør-det-selv-oppgaver og delegeringsoppgaver:
  
  Gjør det selv: Er dette en oppgave som skal gjøres? Hvis det tar under 2 minutter, og du kan gjøre det der du er, gjør det! Hvis det tar lengre tid legges oppgaven på en oppgaveliste. Denne kan gjerne deles inn etter kontekst. Alle oppgaver som skal gjøres på jobb, hjemme, via telefonen, via e-post, innkjøp osv. Dermed beholder du lettere oversikten selv om det skulle bli mange oppgaver.
  
  Tips: Hvis du har mange oppgaver på jobb kan det også være lurt å se om du kan dele opp jobb-konteksten inn i ytterligere kontekster alt etter hvor og hvordan du jobber. Tenk over hvordan din arbeidsdag er, og legg opp kontekstene for oppgavelistene etter dette. Eksempelvis en egen kontekst for jobb-e-post, jobb-telefon, jobb-nettside, jobb-kopi, jobb-skriv-ut osv.
  
  Delegering: Til slutt finnes det oppgaver som du ønsker å få gjort, men som du enten ikke har kunnskap/tid til å gjøre. Disse oppgavene delegerer du videre til andre og venter på svar/resultat. Disse oppgavene kan høre inn under en hvilken som helst kontekst, men felles for dem alle er at du ikke kan løse den selv. Du kan starte prosessen ved å ta kontakt med vedkommende som skal gjøre den (e-post/telefon osv), men du må videre vente på at personen skal gjøre seg ferdig med den før du kan krysse av oppgaven som fullført. Dette kan være alt fra å få bilen reparert, be noen optimere nettsiden for deg, be it-avdelingen til bedriften om å legge opp nettverkstilgang til en ny pc på kontoret osv.
• Avtale - Er det et møte? En ferietur? Noe annet som skal skje på et bestemt tidsspunkt? Dette defineres som avtaler og legges inn i en kalender. Det trenger ikke nødvendigvis alltid være direkte vedrørende deg. Det kan også være informasjon om når en kollega er på ferie slik at du kan planlegge i forhold til dette.

Test selv: Gå gjennom haugen du samlet sammen tidligere. Forsøk å definere de enkelte tingenes skjebne ut ifra listen over. Dette vil kanskje ta litt tid i starten siden du kanskje ikke er vant til å tenke i disse baner, men det vil etter hvert gå så raskt at du ikke lenger vil bruke mer en et par sekunder til å avgjøre skjebnen til de ulike tingene i innboksen.

Etter hvert som du prosesserer tingene i innboksen og dermed bestemmer hvilken kategori de havner under (kast, en dag/kanskje, arkiv, oppgave avtale), er det også viktig å ha et egnet system som kan ta vare på tingene og samtidig gi deg en god oversikt over dem når du trenger det. Til dette oppsettet kan du imidlertid bruke en rekke verktøyer og programmer, og i neste artikkel skal jeg vise deg hvilke jeg anbefaler å bruke, samt hvordan du kan sette opp programmene for å gjøre deg mest mulig produktiv i forhold til dine egne behov.

|

Del innlegget med andre

Jeg skal i det følgende skrive en rekke artikler som tar for seg hvordan du kan møte dagens utfordringer med ro fordi du er forberedt. Hvordan du kan kutte ut stresset fordi du har et system som forebygger dette, og til slutt: Hvordan du kan gjøre mindre men likevel få gjort mye mer. Alle disse emnene skal jeg dekke i løpet av artikkelserien som jeg enkelt og greit har døpt Produktivitetsskolen.

De aller fleste av oss lever i en verden med forpliktelser. Dette innebærer normalt i hovedsak forpliktelser til hjemmet, jobben/studiet og fritidssyslene, men kan også innebære andre. Hver av disse kontekstene består gjerne av en eller flere uløste oppgaver som krever din oppmerksomhet. Det kan være listene i gangen hjemme som skulle hatt et malingsstrøk, en opprydning i arkivskapet på kontoret, et tidsskriftabonnement som skulle vært avsluttet, regninger som skal betales, melk som skal kjøpes, og så videre…du skjønner tegningen.

Disse ugjorte oppgavene mottas og prosesseres av hjernen vår, men siden de ikke kommer videre i systemet ligger de bare der og spinner rundt. Mens de spinner rundt tiltrekker de stadig vekk vårt fokus, og ettersom vi gjerne er i en situasjon hvor vi ikke kan løse oppgavene der og da medfører dette ofte stress.

I tillegg kan vi normalt ikke tenke på mer enn syv ting samtidig, og når stadig flere oppgaver dukker opp blir andre oppgaver skjøvet ut og glemt. Det vil si, glemt helt til vi blir minnet om oppgaven igjen. Dette skjer ofte via assosiasjon. Vi ser noe som minner oss om hva vi må gjøre. Eksempelvis kan et arkivskap gi oss assosiasjon til vår ventende opprydningsoppgave i arkivskapet på kontoret osv. Når vi så kommer på oppgaven igjen blir det ofte på bekostning av en annen oppgave som blir skjøvet ut og glemt fordi hodet er fylt opp av ventende oppgaver.

Det er altså to negative elementer med å bruke hodet som lagringssted for ventende oppgaver. Det er store begrensninger på hvor mange oppgaver hodet kan holde styr på samtidig, noe som medfører at oppgaver går i glemmeboken. Til slutt er det også viktig å vise til at å stadig vandre rundt med hodet fullt av uløste oppgaver er både usundt og leder til stress i tilfeller da man ikke kan få løst oppgavene umiddelbart og dermed heller ikke få prosessert oppgavene ferdig og få dem ut av hodet. For å kutte stresset må vi altså kvitte oss med oppgavene.

Frigjør hodet for alle uløste oppgaver:

 
Med hodet fullt av ventende oppgaver har du to muligheter til å bli kvitt dem slik at du slipper å gå rundt tenke på dem. Den første muligheten du har er å skrive ned oppgavene. Få dem ut av hodet og ned på en liste. Listen kan skrives ned på alt fra et digitalt program til et helt vanlig ark. Det du gjør da er å frigjøre hodet for alle ventende oppgaver og dermed frigjør du også kapasitet til å huske på mer. Viktigere er likevel at du frigjør hodet for den stadige summingen av ventende oppgaver som igjen leder til stress. I stedet overlater du nå lagringen til en liste.

Et godt starttips er å ta fram noe å skrive på, eller åpne et tomt dokument på din PC/Mac, og skrive ned alle oppgaver du kommer på her og nå. Nå har du overført oppgavene til papiret eller dokumentet slik at du slipper å tenke mer på dem. Flott, ikke sant. Vel, nesten i alle fall. Det vi trenger videre er et godt sted å lagre alle ventende oppgaver.

Jeg vil faktisk anbefale at du alltid har med deg en liten notatblokk eller noe lignende for å raskt kunne skrible ned nye oppgaver etter hvert som du kommer på dem.

Skriv ned alle oppgaver fortløpende.

I neste del skal jeg ta for meg hvordan du kan ta et skritt videre ved å prosessere de nedskrevne oppgavene/avtalene gjennom et system som vil gi deg full kontroll tilbake.

|

Del innlegget med andre

Da var det endelig juni, og mai 2008 passerte som et kort glimt. Mye av grunnen er selvsagt det veldige rushet som oppstår for en student i sluttperioden av vårsemesteret. I mitt tilfelle er det godt mulig mitt siste, selv om jeg holder døren opp for en mastergrad i historie til høsten. Trenger rett og slett litt tid til å tenke og sortere tankene rundt mine kommende prosjekter, så det er med stor lettelse at alle oppgaver er innlevert og alle eksamener gjennomført slik at jeg nå kan begynne å fokusere framover.

Pedagogikk er et spennende, variert og utfordrende område å jobbe med, og i disse to semestrene har jeg både gjennomført ordinær pedagogisk utdanning og fagdidaktisk utdanning, med fokus på historie og IT. Disse fagene har i utgangspunktet en utrolig ulik tilnærming til læring, og det har derfor båre vært en utfordring men også en utrolig lærerik opplevelse.

Pedagogisk psykologi og GTD

 
Foruten det rent pedagogisk-teoretiske, har jeg også gjort endel oppdagelser innen pedagogisk psykologi som samsvarer mye med den mentaliteten som hersker innen produktivitet og GTD (Getting Things Done). En type komparasjon kan eksempelvis gjøres via det som heter Informasjonsbehandlingsmodellen. Denne er delt inn i tre hovedområder: Sansehukommelsen, Arbeidsminnet og Langtidshukommelsen. Man kan også trekke paralleller til datamaskinen, men jeg skal ikke gå nærmere inn på dette.

Informasjonsbehandlingsmodellen viser hvordan mennesker, og, i pedagogikkens tilfelle, elever oppfatter informasjon via Sansehukommelsen. Via persepsjon klarer vi å identifisere bildene til noe vi forstår, samtidig som vi også avgrenser sanseinntrykkene for ikke å overbelaste arbeidsminnet. I arbeidsminnet behandles all informasjon. Behandlingstiden/prosesseringen er kort, og informasjonen har tre mulighe utfall:

1. Den kan glemmes
2. Den kan settes på repeat - Kjører om igjen opp til flere ganger til den ender opp med ett av de to andre alternativene.
3. Den kan lagres i langtidshukommelsen - Her ligger informasjon som vi både er bevisst (eksplisitt) at ligger her, og som vi er ubevisste (implisitt) om at ligger lagret.

Det er her kjernen til GTDs informasjonsinnhenting ligger. Alternativ to i listen over kan være et eksempel på oppgaver du vet du må gjøre, men som du ikke kan få gjort her og nå. Så lenge du vet om dem ligger de og murrer på repeat i hodet ditt og forårsaker stress. Du husker på at du må gjøre noe viktig (stress), det går litt tid og du glemmer det, plutselig husker du det igjen (stress). Dette skjer om igjen og om igjen helt til du har ordnet oppgaven slik at du kan eliminere den tanken fra hodet ditt.

GTD foreslår et annet alternativ til å sette arbeidsminnet på repeat. Den foreslår at du heller skriver ned alt av oppgaver og løse tråder, slik at du slipper å tenke på det. Dette kan du så lagre i et system for gjenfinning (Oppgavelister/Kalender). Dette skaper mindre stress og du vet at du alltid kan finne ut hvilke oppgaver du trenger å gjøre. Dermed slipper du å okkupere hjernen din til slik unødvendig oppbevaring av informasjon.

Ok, over til månedens oppsummering av eksterne artikler.

Eksterne skriblerier:

 
Denne måneden har jeg, av logiske årsaker, ikke hatt samme mulighet til å være en produktiv skribent, men jeg har fått produsert noe. Denne måneden kommer artiklene både fra Win-XP.no og DinSide:

1. Instapaper: Spar artiklene til senere - Win-XP.no
2. Google Translate: Nå med norsk oversettelse - Win-XP.no
3. Del.icio.us Sidebar for Internet Explorer er her! - Win-XP.no
4. Synergy - gir deg skrivebordet tilbake - DinSide Data
5. Launchy - Alle filer og programmer er bare noen få tastetrykk unna - DinSide Data
6. Opera + Gmail = sant - DinSide Data
7. Den store backup-guiden - DinSide Data
8. Avansert bruk av Twitter - DinSide Data
9. Slik sikrer du e-postadressen - DinSide Data

Det var det for forrige måned. Det har ikke vært for mye interne skriblerier i det siste, men nå er jeg imidlertid frigjort fra eksamensforberedelser, slik at jeg endelig skal få tid til andre og spennende aktiviteter, som å få skrevet noen artikler for bloggen. Jeg har rekke artikkelideer liggende så det blir mer innhold i tiden framover. Forvent også å se mer produktivitetsrettet innhold.

God Sommer alle sammen!

- Leif

|

Del innlegget med andre

Hvis du er som meg, medfører jobbing i et miljø med store sjanser for å bli distrahert til at arbeidet blir utført tregere, og dermed blir da også mindre gjort. Hver gang du blir distrahert går sekunder og minutter med på å komme seg inn på rett spor igjen. Tiden flyr og plutselig er dagen omme og du sitter igjen med en masse uferdig arbeid og ligger dermed på etterskudd. Imidlertid kan du, ved små og enkle tiltak, komme opp på et effektivt nivå og dermed også kunne avslutte dagen med god samvittighet og kanskje til og med være foran skjemaet. Hvem vet.

Sitter du slik på slutten av dagen? Da er det på tide å endre dette mønsteret.

La det bare være sagt. Dette er ikke en veiledning til hvordan du skal jobbe mer effektivt. Her er vi da også så ulike at det må settes opp et generelt rammeverk som alle kan gå ut ifra, men det får bli en annen artikkel. I dag vil jeg i stedet vise hvordan du kan tilrettelegge et jobbmiljø mest mulig for å kunne arbeide effektiv. Hvordan du videre utnytter dette i din arbeidsdag (hvis du bestemmer deg for å prøve dette selv) for bli opp til deg. Ok, ingen vits i å dvele ved dette lengre. La oss kjøre igang.
 

Rydd skrivebordet - det fysiske og digitale:

 
For å kunne jobbe effektivt må hodet være klart og man må fjerne alle muligheter for distraksjoner på ditt fysiske skrivebord. Tidsskrifter, bøker, papirer osv. For å optimalisere arbeidet bør faktisk alt som ikke er knyttet til eller nødvendig for jobben du skal gjøre fjernes. Jeg skjønner at det kan by på problemer, men så langt det er mulig anbefaler jeg å følge dette prinsippet. De eneste distraksjoner du bør oppleve er relatert til den samme oppgaven du jobber med.

Jeg har et hjørneformet skrivebord med hyller. Disse hadde jeg tidligere fylt opp med alt jeg jobbet med over lengre tid. Selv om dette kun var jobbrelatert medførte det at jeg ble distrahert til å tenke over de andre jobbrelaterte oppgavene, noe som da sinket arbeidet mitt betraktelig. Ved å fjerne alt som ikke var direkte relatert og nødvendig for den oppgaven jeg nå skulle utføre slo jeg to fluer i en og samme smekk:

1. Jeg fjernet alle distraksjoner
2. Jeg har alt jobbrelatert meteriale i nærheten

Det er imidlertid ikke kun det fysiske skrivebordet som kan distrahere deg. Også det digitale skrivebordet trenger en opprydning. Jeg har sett mange som bruker skrivebordet som en dumpingplass, og trenger stadig mer tid til å finne fram i massen av snarveier, dokumenter, bilde-filer osv. Du kan gjerne argumentere med at det blir mer effektivt med snarveier og lagrede dokumenter på skrivebordet da dette gir deg en god tilgang til alt. Og jeg er enig, hvis det ikke er til distraksjon. En uskyldig snarvei til Firefox kan faktisk gjøre store innhogg i arbeidsdagen.

En god regel er derfor å fjerne alle snarveier på skrivebordet slik at alt havner i startmenyen. Du kan også bruke programstartere som Launchy for enkel tilgang. Å fjerne alt hjelper ikke bare på å fjerne distraksjoner og potensielle fristelser, men sparer faktisk skjermen din også. Dess flere ikoner på skrivebordet jo mer må skjermkortet jobbe for å oppdatere det stadig mer kompliserte bildet.
 

Ha det komfortabelt mens du jobber:

 
Å sitte ubehagelig hindrer deg ytterligere fra å komme inn i en god jobbmodus, og du vil kunne rettferdiggjøre innkjøp av en god kontorstol bare med dette som grunnlag. I tillegg vil det være en fordel å tenke langsiktig. Hva kan skje hvis jeg fortsetter å bruke en ubehagelig stol? Skader kan oppstå gjennom feil sittestilling og stoler som er feil innstilt i forhold til deg. En ubehagelig arbeidssituasjon kan også gjøre deg mindre motivert til å utføre jobben din, og den kan medføre dårligere humør generelt.

Du bør også ha et skrivebord tilpasset dine behov og din arbeidsmåte. Gjerne med lagringsmuligheter under skriveflaten slik at det du trenger har en fast plass, er ikke til distraksjon, men likevel lett tilgjengelig.

Legg også noen ekstra kroner i et godt tastatur og en ergonomisk mus da dette er de viktigste verktøyene du bruker. Dermed slipper du, det jeg kaller, distraherende irritasjon, over den dårlige kvaliteten på verktøyene, mens du jobber. Et tips til slutt er å sette skrivebordet slik at du har ryggen til vinduet. Dermed hindrer du å la øynene vandre tilfeldig på fuglen som bygger rede utenfor, eller naboen som flytter.
 

Avtal alenetid - jobb uforstyrret:

 
Dette er et punkt som ikke bør undervurderes. En vanlig årsak til distraksjoner er at man blir forstyrret underveis i arbeidet, av venner, familie, telefoner. Istedet for å la frustrasjonen ta deg, sett heller av faste tider noen ganger i uken, alt etter det kartlagte behov, til å kunne jobbe helt uforstyrret.

I denne perioden vet alle, du har informert, at du ikke ønsker å bli forstyrret. Sett mobilen på lydløs, la være å ta telefonen, slå av e-postvarslingen og jobb i fred og ro. Dette kan være en virkelig produktivitetsboost for mange og en god mulighet til å komme seg ajour med jobb og ventende oppgaver. Jeg kunne gjerne ha skrevet mer om emnet oppgaver, men det skal jeg ta opp ved en senere anledning.
 

Jobb med en oppgave av gangen:

 
Jeg anbefaler å ikke jobbe med flere oppgaver om gangen. Å jobbe med flere oppgaver samtidig er ikke, som noen tror, mer effektiv. Skiftninger mellom oppgavene skaper forstyrrelser i utførelsen av oppgavene, samtidig som det krever tid å omstille seg fra en oppgave til en ny. Dette gjelder både fysisk omstilling i form av utskriftning av nødvendig materiale, og psykisk i form av at hjernen din trenger tid på å sette seg inn i en ny oppgave.

På grunn av denne omstillingen får du ikke samme konsentrasjon om oppgavene som med å jobbe med oppgaver enkeltvis, og oppgavene er dermed ekstra utsatt for at du gjør feil.

Her er noen tips til å jobbe med oppgavene enkeltvis:

1. Sett opp en oppgaveliste og del oppgavene inn i kategorier (hjemme, jobb, blogg osv) tilpasset deg.
2. Ha en mulighet for å raskt kunne notere ned eventuelle ideer eller oppgaver (hvis de dukker opp mens du jobber), slik at du raskt kan få det ut av hodet og konsentrere deg om oppgaven du holder på med.
3. Ha en fysisk innboks og en digital innboks til e-posten som du kan legge alt du skal gjøre. Alt av papirer du skal prosessere havner i den fysiske innboksen, mens e-post havner i den digitale innboksen.
4. Gjør de viktigste oppgavene først. Dermed slipper de å henge over deg resten av dagen, og du kan slappe mer av.
5. Hvis du føler fristelsen til å sjekke e-posten eller bytte oppgave: Ta deg selv i nakken. Pust dypt, inn og ut, noen ganger. Fokuser og gå tilbake til arbeidet.

Bruk timer

 
Når du jobber glemmer du kanskje å ta pauser, men er det ikke flott at du blir så fokusert på arbeidet at du glemmer tid og sted? Nei, faktisk ikke. Hvis du glemmer å spise og ta pauser blir du fortere utbrent både kortsiktig og langsiktig da du ikke lytter til kroppens behov. Du vil også lettere miste konsentrasjonen, og ha vanskeligere for å komme inn i riktig modus.

Ved å ta jevnlige pauser oppnår du større grad av effektivitet da du lar kroppen gjøre andre aktiviteter. Bruk en timer til å varsle deg om å ta en pause. Ta gjerne en noen minutters pause etter en passende tid, eksempelvis hvert 45. minutt, og strekk litt på beina. Eventuelt kan du raskt få unna en annen ventende oppgave som ikke tar lang tid. Eksempelvis skrive en kort e-post eller ta en rask telefon. Det viktige er at du får en variasjon i forhold til oppgaven.

Jeg anbefaler å ta noen uttøyninger for å få brukt kroppen litt. Du vil oppleve at disse pausene er med på å gi deg en bedre følelse, og vil hjelpe på motivasjonen gjennom dagen. Når pausen er ferdig setter du timeren på nye 45 minutter (eller det som passer for deg), og kjører på til neste pause.
 

Ikke la programmene forstyrre deg:

 
Jeg har tidligere nevnt e-post som et eksempel på hva som kan distrahere deg mens du jobber. Mine potensielt forstyrrende programmer inkluderer MSN messenger, Twhirl (for Twitter), Skype, JSM Gmail-varsler samt Outlook. Alle disse kan fortyrre meg mens jeg jobber. Jo flere dess større er sannsynligheten.

En mulighet er å slå av programmene manuelt, eller fjerne den automatiske oppstarten med Windows (eller ditt operativsystem). En annen mulighet er å bruke en batch-fil til å komme raskt i jobbmodus, ved å automatisk avslutte alle distraherene programmer. Når du så er ferdig kan du kjøre en batch-fil nummer to som starter disse programmene igjen.

Poenget er at det er bedre å være proaktiv (fremsynt) ved å komme distraksjonene i forkjøpet, enn å være reaktiv. Da er det uansett for sent og du er allerede blitt distrahert.

Du kan også bruke programmer med tilpasset grensesnitt for å hindre distraksjoner. Hvis du skal skrive anbefaler jeg å bruke en enkel teksteditor (eksempelvis Notepad i Windows eller den utmerkede Notepad++) uten en masse redigeringsmuligheter da dette kan være med på å ta fokus bort fra det viktigste - innholdet. En annen mulighet er skriveprogrammet JDarkRoom, som ikke har redigeringsmuligheter overhodet. Du skriver på svart bakgrunn, som dekker hele skjermen, med en behagelig grønn skrift. En nettbasert utgave er også tilgjengelig. Den siste er forøvrig benyttet til å skrive denne artikkelen.

Med sort bakgrunn og grønn skrift har du med Writer et godt verktøy for distraksjonsfri skriving.

Disse tipsene er kun noen av mulighetene til å lage et grunnlag for en mer effektiv arbeidsdag, enten den foregår i et kontormiljø eller på hjemmekontoret. Du har riktignok flere muligheter til å skape en distraksjonsfri sone hjemme enn på jobb, men tipsene vil langt på vei kunne benyttes i begge miljøer. Håper dette var til nytte for noen av dere.

|

Del innlegget med andre

Jeg er en ivrig bruker av iPod. Jeg lytter mye til lydbøker mens jeg reiser, eller hjemme mens jeg holder på med andre ting som ikke krever for mye tankekraft. Min kone kjøpte en dockingstasjon til meg da jeg rundet det 28 år, og denne fungerer utmerket da den både tilbyr kontakt for lyd, dataoverføring og oppladning. De to sistnevnte foregår gjennom samme tilkobling. Det følger også med en kjekk fjernkontroll til å gjøre de mest elementære operasjonene. I prinsippet kan jeg dermed sette iPoden i docken og kjøre alt herfra.

Problemet:

Problemet dukker imidlertid opp når jeg setter iPoden i docken, noe som ikke bare starter oppladningen men også overføringen. Overføringsdelen er vel og bra når jeg skal overføre, men denne delen hindrer meg da også å utføre noen operasjoner på iPoden mens den står i docken. For å kunne bruke den mens den står i docken må jeg altså hver gang slå av overføringsdelen manuelt. Dette kan gjøres på to måter. Enten i iTunes når jeg benytter det, eller via ikonet for trygg fjerning av maskinvare. Her er det kanskje på sin plass å nevne at man alltid bøk fjerne slike delikate USB-apparater på den trygge måten den andre metoden (å trekke apparatet rett ut) vil kunne medføre problemer med å oppnå kontakt med maskinen igjen eller problemer med selve apparatet.

Tilbake til iTunes kan jeg benytte et utløserikon i sidefeltet for å løse (eller mate ut) ut iPoden. Problemet er hvis jeg lukker iTunes uten å løse ut iPoden. Da må jeg eventuelt åpne opp iTunes. Alternativt kan jeg benytte ikonet i systemfeltet for trygg fjerning av maskinvare. Denne er imidlertid ofte noe vanskelig å finne, samt at du i tillegg får opp et vindu med en liste av alternativer som du må velge riktig blant. Til sammen er dette en rekke operasjoner som jeg som iPod-bruker må gjennom veldig ofte.

Løsningen:

For en stund siden kom jeg over en utmerket løsning på dette problemet. Løsningen er rett og slett å opprette en snarveitilkobling til utløseren for selve iPoden, eller i ditt tilfelle kan det være et hvilket som helst USB-tilkoblet apparat. Når dette var ferdig satt opp kunne jeg enkelt klikke på snarveien og iPoden ble automatisk løst ut. Enklere blir det nesten ikke. Hvis du ønsker å lese mer om selve oppsettet, finner du mer hos the How-To Geek.

Jeg ønsket imidlertid å dra denne løsningen noe videre, og da jeg er en utrolig fan av Launchy og dens raske tilgang var det naturlig å implementere den her. Jeg gav snarveien et enkelt og informerende navn (’Løs ut iPod’) og gjorde ganske enkelt snarveien tilgjengelig i Launchys indeks og dermed kunne jeg raskt få fram Launchy ved Alt + Mellomromtast og starte å skrive navnet på snarveien. Launchy trengte to bokstaver for å finne riktig snarvei og dermed var det bare å trykke enter og jobben var gjort.

[Du trenger ikke skrive mange bokstavene før Launchy har funnet riktig snarvei]

Denne tilleggsløsningen er ikke nødvendigvis mye raskere, eller raskere i det hele tatt, enn en snarvei på skrivebordet, men det blir en mer integrert løsning som man raskt kan vende seg til. Og ikke minst: Den fungerer godt. Nå har jeg benyttet denne metoden i et par uker og jeg kan ikke se at jeg kan klare meg uten den. Ikke til mitt bruk i alle fall.

For dem som er nye ved bruk av Launchy, vil jeg under raskt gi en veiledning av hvordan du kan legge en snarvei inn i programmets indeks:

1. Åpne Launchy - Alt + Mellomromtast.
2. Klikk på tannhjul-symbolet for å åpne opp innstillingene.
3. Klikk på fanekortet Catalog.
4. Under Directories, klikk på + tegnet og let deg fram til mappen snarveien ligger i og trykk OK.
5. Legg til filtype for snarvei, hvis det ikke ligger der fra før (sjekk om du ser *.ink). Dette gjør du ved å gå til File Types og skrive inn *.ink i tekstfeltet og deretter klikke på + tegnet for å legge den til.
6. Når du er ferdig trykker du på Rescan Catalog, venter til det er ferdig og klikker OK.

|

Del innlegget med andre

Som bruker av Windows Vista vet du nok allerede at operativsystemet tar sin andel av RAM. Å ha for mange programmer opp samtidig kan raskt gjøre Vista tregere. Dermed er alternativet å lukke de programmer man ikke bruker. Å stadig åpne og lukke ett og ett program blir i lengden temmelig uproduktivt. Løsningen er lynrask og todelt: moduser og batch-filer.

Moduser:

Ofte bruker vi visse programmer samtidig. Andre ganger ønsker vi å kutte ut endel ekstra programmer som ikke er nødvendige. Et eksempel er når jeg skriver artikler. Her har jeg alltid Word oppe som mitt naturlige redigeringsverktøy (ja, jeg har dessverre ikke tatt overgangen til open source ennå). I tillegg bruker jeg så godt som alltid Firefox som et tilleggsverktøy for alt fra kilder til oppslag.

Et annet eksempel er når jeg trenger å frigjøre RAM for å jobbe med bildebehandling eller hvis jeg ønsker å gjøre spillene mer glidende (ja, det hender jeg spiller ).

Uansett hva som er din greie er jeg sikker på at det finnes flere tilfeller av at du benytter to eller flere programmer samtidig når du utfører visse oppgaver, eller fjerner visse programmer når du trenger å frigjøre RAM. Dermed kan du dele inn de enkelte sammensetningene i moduser. Eksempelvis, i mitt tilfelle, artikkelmodus og spillmodus.

Når du har definert hva som er dine moduser kan du gå videre til å implementere lynraske overganger fra en modus til en annen. Til dette formålet benyttes batch-filer.

Batch-filer:

En batch-fil (.bat) er et skript som kan utføre flere kommandoer simultant, eller samtidig. Dette passer som hånd i hanske til vårt formål da vi ønsker å utføre flere handlinger samtidig mens vi skifter fra en modus til en annen.

I praksis trenger vi to batch-filer for hver modus. En for å starte modusen og en for (ja, du gjettet det) avslutte modusen. Å lage en batch-fil tar ikke lang tid og gjøres enkelt i en tekstbehandler (eks. Notisblokk). Bare husk å lagre filen med filendelsen .bat.

Start modus: Her setter du inn kommando for å starte hvert program du ønsker å inkludere i den aktuelle modusen.

Eks:

start C:\Program Files\Mozilla Firefox\firefox.exe
start C:\Program Files\Microsoft Office\OFFICE11\WINWORD.EXE

Det var alt. Lagre filen med filendelsen .bat (eks. artikkel_start.bat), og testkjør den. Hvis alt virker starter både Firefox og Word samtidig.

Avslutt modus: Hvis du ønsker å avslutte det du holder på med eller kanskje starte en ny modus kan du enkelt avslutte samme programmene via en ny batch-fil.

I Vista har du tilgang til et verktøy som heter Taskkill.exe. Dette brukes til å avslutte programmene i modusen. Normalt kan du bruke samme programfilnavn som når du startet programmene, men hvis du er usikker kan du se i Oppgavebehandleren (Ctrl + Alt + Delete) under Prosesser.

For vår modus vet i at vi ønsker å avslutte firefox.exe og WINWORD.EXE. Dermed åpner vi et nytt tekstdokument og legger inn følgende:

Eks:

taskkill /f /im firefox.exe
taskkill /f /im WINWORD.EXE

Lagre filen med et passende navn (eks. artikkel_avslutt.bat), og testkjør denne.

Til slutt:

Nå kan du raskt åpne og avslutte modusene ved å klikke på batch-filene. På denne måten kan du opprette alle tenkelige moduser og programkombinasjoner, samtidig som du kan hoppe mellom dem som du ønsker. Bare husk å opprette to batch-filer for hver modus (start og avslutt). Normalt er det også lurt å avslutte en modus før du starter en ny.

Hvis du synes det likevel er tungvint å ha en rekke batch-filer å måtte klikke på kan du gjøre dem søkbare og dermed raskt tilgjenglige på to måter.

Vista startmeny: Hvis du oppretter en snarvei til hver batch-fil og drar dem inn i startmenyen i Vista blir disse med en gang tilgjengelig for søk (Windowstast).

Launchy: Launcy er en utmerket programstarter som indekserer startmenyen og enhver mappe du tillater den å indeksere. Grensesnittet er raskt tilgjengelig via Alt + Mellomrom. Husk å sette Launchy opp til å indeksere batch-filer (.bat).

Uansett hva du velger er det viktig at du gir batch-filene navn som beskriver godt hva modusen går ut på. Dette er med på å gjøre batch-filene raskt og intuitivt tilgjengelig ved søk. Med andre ord vil det være en god idé å lagre en batch-fil, som fjerner unødvendige programmer når du skal spille, med navnene spill_start.bat og spill_avslutt.bat.

Med Launchy kan du raskt starte og avslutte moduser via tastaturet

|

Del innlegget med andre

Denne artikkelen vil gjennomgå hvordan du raskt kan lage en ny e-post i Gmail ved bruk av kommandolinjeverktøyet Launchy.

E-post er og blir et uvurderlig verktøy som man regelrett blir avhengig av. Både på grunn av dens enkelhet og effektivitet. Dessverre er det ikke alltid like enkelt å klargjøre for å kunne skrive en ny e-post. Da kanskje særlig når det gjelder webbasert e-post som Gmail. Her må man først åpne opp nettsiden (og logge inn hvis man ikke allerede er innlogget) før man kan skrive en ny e-post.

Nye metoder for å effektivisere denne prosessen dukker stadig opp og en av dem er (for brukere av Firefox) en såkalt bookmarklet som sender deg direkte til en ny og tom e-post (hvis du allerede er innlogget).

I dag skal vi gå enda et hakk videre. Denne artikkelen skal gjennomgå hvordan du kan starte en ny og tom e-post, i din faste nettleser, via Launchy. Launchy er fleksibelt kommandoverktøy som kan starte opp programmer, filer, nettsider og mer.

Ny e-post via Launchy:

1. Det første du gjør er å installere Launchy (hvis du ikke allerede har gjort det).
2. Åpne opp kommandolinjen til Launchy (Alt + Mellomrom) og klikk på tannhjul-ikonet.
3. Klikk på fanekortet Plugins, deretter på utvidelsen Runny (se bildet).
   
    
4. Klikk på +
5. Legg inn et navn i den første ruten. Dette er navnet du skriver inn i kommandoboksen til Launchy for å lage en ny e-post. Jeg har brukt navnet epost.
6. I den andre ruten legger du inn følgende: https://mail.google.com/mail/?view=cm&ui=1&tf=0&to=&fs=1 (se bildet)
   
    
7. Når du er ferdig trykker du på OK. Nå kan du prøvekjøre kommandoen. Hvis alt virker vil du ende opp med en tom e-post i Gmail (se bildet)
   
    

Det var ikke verre. Nå kan du lage en ny e-post både raskt og fullstendig uavhengig om du har oppe en nettleser eller ikke. Det må imidlertid bemerkes at denne metoden absolutt fungerer best hvis du normalt holder deg innlogget i Gmail.

|

Del innlegget med andre

Herskins metodikk går bort fra det typiske undervisningsprinsipp innenfor IT-faget hvor man ofte leder elevene gjennom alle ledd i prosessen. En slik ledsagelse foregår i typisk pinocchio-stil hvor elevene gjør nøyaktig det læreren gjør, og slik gjennomfører alt samtidig og sammen. Fordelen med denne metoden er at man [vanligvis] får gjennomført oppgaven. Bakdelen er imidlertid at dette går på bekostning av elevenes forståelse av prosessen fram mot målet. Herskins metodikk fokuserer her mot å skape økt forståelse ved å tilnærme seg problemet på en annen måte.

En økt med Herskins metodikk er typisk delt inn i tre deler:

1. Oppleggsfase (ca 20 min)
2. Oppgavefase (45 min eller mer)
3. Oppsummeringsfase (ca 10 min)

Man kan gjerne gjennomføre flere slike økter etter hverandre, men typisk vil et opplegg måtte vare minst to timer for å kunne utnytte metodikken tilfredsstillende.

- Oppleggsfasen:

Her gjennomgår lærer hvilket problem som skal løses i løpet av timen. Dette kan eksempelvis være å lage en flashbasert reklame for et fiktivt firma. Deretter må lærer gjennomgå generelle prinsipper for funksjoner i programmet som elevene trenger å vite før man starter, samt hvilken prosedyre man skal benytte seg av. Det siste er typisk et oppsett over hva som må gjøres og i hvilken rekkefølge dette skal gjennomføres.

Dette er en lærerstyrt del og elevaktiviteten skal være minimal (bortsett fra korrigerende spørsmål). Elevene kan gjerne (hvis mulig) samles et annet sted enn foran datamaskinene. Eventuelt kan man slå av skjermene denne perioden. Dermed er forutsetningen for at elevene følger bedre med bedre.

- Oppgavefasen:

Etter at problemet, prinsippene og prosedyren er klarlagt skal elevene over i oppgavefasen hvor teorien skal settes ut i praksis. Til å hjelpe seg i prosessen for å løse problemet skal elevene få utdelt en huskelapp.

Huskelappen skal helst være delt i tre kolonner: Hva skal gjøres, nærmere forklaring, og hva skal tastes og trykkes. Hver rad skal inneholde en del av prosedyren. Et eksempel kan være opprette en ny tom nettside (i Dreamweaver).

En huskelapp er delt inn i tre kolonner. Hver rad er et ledd i prosedyren.

Fordelen med en huskelapp er at elevene kan ty til denne når de trenger hjelp med en del av oppgaven. Via huskelappen får elevene ikke bare tilgang til de enkelte trinn som må gjennomføres, men også en utførlig forklaring på hva de egentlig gjør. Dermed blir det ikke en oppskrift elevene følger blindt (pinocchio-metoden), men en mulighet for elevene til å faktisk reflektere over hva som foregår.

Huskelappens generelle oppgave er nettopp å tilføre en økt forståelse for de enkelte prosedyrer man gjennomgår i løpet av prosessen som ender opp med å løse oppgaven/problemet.

- Oppsummeringsfase

Denne delen kan benyttes til å ta opp tråden på problemer som har vist seg blant flere elever. Kanskje gjennomføre en ny rask demonstrasjon eller gi kjappe tips i plenum til hva man kan gjøre. I tillegg kan man få noen kommentarer på om det var deler av huskelappen som var utydelig eller dårlig forklart slik av man kan oppdatere huskelappen til en ny og bedre versjon.

Til slutt:

Min egen erfaring har vært at denne arbeidsmetoden er noe uvant for elevene og trenger dermed litt innkjøring. De videre erfaringer (via observasjon og spørreskjema) er imidlertid at elevene har tatt til seg bruk av huskelappen og at det generelle forståelsesnivået i klassen har bedret seg. En tilleggsmotivator for elevene i denne forbindelse kan være å gi elevene åpne og realistiske oppgaver (med grunnleggende rammekrav) slik at elevenes forståelse kan bli testet.

|

Del innlegget med andre

Forrige uke gjennomgikk jeg hvordan du kan få konstant rask tilgang til Gmail ved bruk av skrivebordsappleten Stick. I den etterfølgende tid har jeg innsett at det finnes flere gode muligheter med dette lille men geniale programmet.

Før jeg fortsetter må jeg påpeke at Stick bruker en spesialtilpasset versjon av Internet Explorer 6, noe som ikke alltid fungerer helt optimalt med dagens løsninger, slik at det var enkelte løsninger som rett og slett måtte kuttes ut pga dette. Når det er sagt finnes det mangfoldige muligheter som fungerer flott sammen med Stick og et lite knippe av dem (som jeg selv har fått litt erfaring med) skal vil gjennomgå her. Det skal til slutt nevnes at disse løsningene er kun fokusert mot produktivitetsdelen av mulighetene, men du vil likevel få et lite innblikk i mulighetene her:

1. Nyheter - Hvis du bruker en nettbasert nyhetsleser kan denne konfigureres sammen med Stick på samme måte som Gmail ved at du oppretter en ny Navigator-applet og legger inn urlen til nyhetsleseren i Tab Properties (eller via Tab Manager). Jeg bruker normalt Google Reader da denne er oversiktlig og grei til mitt formål, men valget falt likevel på Alesti som har fordelen at den er veldig fleksibel når det gjelder tilpasset størrelse, samt at den ikke trenger mye plass før det ser bra ut. Til slutt er den faktisk en meget habil nyhetsleser (se bildet).

 
2. Wiki - Jeg vet ikke hvor utbredt denne type GTD-ordning er utbredt i Norge, men jeg har innsett at GTD (Getting Things Done) potensielt kan forbedre min produktive hverdag en god del da jeg raskt får oversikt over oppgaver jeg kan gjennomføre hvis jeg får tid, samt at jeg stadig kan følge og oppdatere progresjonen av prosjekter. Alt er satt opp innen forskjellig kategorier for økt oversikt.
   
   - Les mer om GTD.
    
   Uansett, i denne forbindelse har jeg begynt å bruke en wiki til organisering av denne informasjonen. Til mitt formål har jeg valgt en tilpasset versjon av TiddlyWiki som heter GTDTiddlyWiki. Denne lar meg sette opp kategorier og samtidig kunne lenke mellom artikler og tekstbokser slik det passer meg (se bildet).
   
    
   - Les mer om GTDTiddlyWiki.

 

3. Podcast - Jeg har tidligere omtalt bruk av Netvibes som en nettbasert podcastplattform da det her er inkludert en avspiller. Dermed kan du abonnere på og spille av alle dine faste podcaster uten at du tenger et lokalt program til dette formålet. Nå kan du også legge Netvibes inn som et fanekort via Stick, slik at du alltid vil kunne ha de siste podcastene dine tilgjengelige - kun et raskt klikk unna (uten ventetid). Dermed slipper du eventuelt den lange ventetiden på iTunes eller tilsvarende programmer.

Det finnes altså, som tidligere nevnt, en god del muligheter man kan teste sammen med Stick, men det er likevel greit å være obs på at det (pga støtte for IE6) ikke alltid vil fungere. Jeg har likevel funnet disse overnevnte løsningene særdeles produktive, så Stick er potensielt et meget produktiv verktøy. Det kan selvfølgelig også brukes til mindre produktive formål, noe som også er flott, men som jeg personlig foreløpig ikke har erfaring med, men da alle nettsider (i teorien) kan knyttes til Stick og omgjøres til en skrivebords-applet er det få grenser man står ovenfor her.

|

Del innlegget med andre