Dette høres nok relativt generaliserende, men er faktisk en reell situasjon blant mange av verdens fattigste land. Grunnen er blant annet at proprietær programvare som Microsofts Windows eller Office selges til standardpris. Fordi Microsoft ønsker å få samme betaling for produktet uavhengig om det er i Norge eller i Ukraina medfører det at det blir betydelig vanskeligere økonomisk for ukrainere å kjøpe disse produktene enn for oss nordmenn. Dette fordi nordmenn økonomisk sett er betydelig sterkere enn ukrainere. Vi tjener mye mer i måneden enn ukrainere og dermed blir vi mindre belastet ved slike innkjøp enn dem.

Et eksempel som vi benyttet i en rapport vi utarbeidet i fjor vår viser at Microsoft Office da kostet 375$ både i Norge og Romania, mens månedslønnen i sistnevnte land lå på 100$. Med andre ord vil en investering i dette produktet være en stor økonomisk belastning for en romensk familie idag. Videre kan vi også trekke ut fra samme rapport at andelen av land som ligger på topp når det gjelder piratkopiering i verden overveiende er land som har relativt lav kjøpekraft, mens den andre enden er dominert av land med høy kjøpekraft.

Dermed kan vi nærmest konkludere med at fattige land i verden ikke har samme økonomiske muligheter til å investere i denne type proprietære programmer som verdens rikere land. Igjen står to alternativer: Piratkopierte versjoner av proprietær programvare eller gratis programvare og fri programvare. I dette ligger det også at da Windows-operativsystemer også er proprietære er alternativet såkalte frie plattformer som linuxbaserte operativsystemer, BSD eller andre frie operativsystemer.

Problemet har til nå blant annet vært at kompabiliteten mellom operativsystemer og proprietær og fri programvare ofte har vært dårlig. Utdanningssystemer, bedrifter og privat har man holdt seg til Windowsplattformen og dens programvare. Dermed har det blitt vanskelig å innføre en endring i en så fastlåst hverdag. Vi har imidlertid de siste årene sett en gradvis endring av denne fastlåste hverdagen mot en bedret kompabilitet både mellom programvare (eks. Office og OpenOffice) og operativsystemer (mellom Windows - Mac og Linux). Ubuntu har eksempelvis mulighet for å bruke emulatorer (som Wine) til å kjøre Windowsprogrammer, Windows kan kjøre linuxversjonen andLinux integrert i Windowsskallet (noe Ubuntu også kan gjøre med Windows gjennom bruk av VirtualBox).

Nå ser vi også at Russland har kastet seg over fri programvare og innført Linux-systemer på noen testskoler som et prøveprosjekt. Hvis prosjektet går bra vil Linux bli innført på samtlige skoler i Russland. Grunnen er ikke annerledes enn at det koster landet betydelig mindre i lengden. Lærerne virker også positive til denne endringen, og Aleksandr Ponosov, tidligere rektor i Prem-regionen, (mest kjent for å bruke en piratkopiert versjon av Windows på skolens pc) støtter denne trenden. Hvis Russland først kjører dette løpet fullt ut vil det, etter min mening, nok medføre en dominoeffekt blant de andre øst-europeiske landene. Både som en kostnadsmotiverende effekt, men også som en effekt av russisk press mot amerikansk dominans.

Uansett hva som er årsaken til en slik utbredelse av linuxsystemer vil det sannsynligvis medføre en økt trend mot kompabilitet mellom operativsystemer og programvare. Programvare vil også i økt omfang bli tilgjengelig for flere operativsystemrer slik at emulatorer ikke vil være like nødvendig. Det blir uansett spennende å følge med på hva Russland ender opp med og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få for fri programvare.

Grad av popularitet: 21% [?]

|

Del innlegget med andre