Produktiv IT-undervisning med Herskins metodikk
Kommentarer(0)
Herskins metodikk går bort fra det typiske undervisningsprinsipp innenfor IT-faget hvor man ofte leder elevene gjennom alle ledd i prosessen. En slik ledsagelse foregår i typisk pinocchio-stil hvor elevene gjør nøyaktig det læreren gjør, og slik gjennomfører alt samtidig og sammen. Fordelen med denne metoden er at man [vanligvis] får gjennomført oppgaven. Bakdelen er imidlertid at dette går på bekostning av elevenes forståelse av prosessen fram mot målet. Herskins metodikk fokuserer her mot å skape økt forståelse ved å tilnærme seg problemet på en annen måte.
En økt med Herskins metodikk er typisk delt inn i tre deler:
- Oppleggsfase (ca 20 min)
- Oppgavefase (45 min eller mer)
- Oppsummeringsfase (ca 10 min)
Man kan gjerne gjennomføre flere slike økter etter hverandre, men typisk vil et opplegg måtte vare minst to timer for å kunne utnytte metodikken tilfredsstillende.
- Oppleggsfasen:
Her gjennomgår lærer hvilket problem som skal løses i løpet av timen. Dette kan eksempelvis være å lage en flashbasert reklame for et fiktivt firma. Deretter må lærer gjennomgå generelle prinsipper for funksjoner i programmet som elevene trenger å vite før man starter, samt hvilken prosedyre man skal benytte seg av. Det siste er typisk et oppsett over hva som må gjøres og i hvilken rekkefølge dette skal gjennomføres.
Dette er en lærerstyrt del og elevaktiviteten skal være minimal (bortsett fra korrigerende spørsmål). Elevene kan gjerne (hvis mulig) samles et annet sted enn foran datamaskinene. Eventuelt kan man slå av skjermene denne perioden. Dermed er forutsetningen for at elevene følger bedre med bedre.
- Oppgavefasen:
Etter at problemet, prinsippene og prosedyren er klarlagt skal elevene over i oppgavefasen hvor teorien skal settes ut i praksis. Til å hjelpe seg i prosessen for å løse problemet skal elevene få utdelt en huskelapp.
Huskelappen skal helst være delt i tre kolonner: Hva skal gjøres, nærmere forklaring, og hva skal tastes og trykkes. Hver rad skal inneholde en del av prosedyren. Et eksempel kan være opprette en ny tom nettside (i Dreamweaver).
En huskelapp er delt inn i tre kolonner. Hver rad er et ledd i prosedyren.
I tillegg er det normalt at man skal sette opp radene i riktig rekkefølge i forhold til rekkefølgen prosedyren (i oppleggsfasen) ble satt til å være.
Fordelen med en huskelapp er at elevene kan ty til denne når de trenger hjelp med en del av oppgaven. Via huskelappen får elevene ikke bare tilgang til de enkelte trinn som må gjennomføres, men også en utførlig forklaring på hva de egentlig gjør. Dermed blir det ikke en oppskrift elevene følger blindt (pinocchio-metoden), men en mulighet for elevene til å faktisk reflektere over hva som foregår.
Huskelappens generelle oppgave er nettopp å tilføre en økt forståelse for de enkelte prosedyrer man gjennomgår i løpet av prosessen som ender opp med å løse oppgaven/problemet.
- Oppsummeringsfase
Denne delen kan benyttes til å ta opp tråden på problemer som har vist seg blant flere elever. Kanskje gjennomføre en ny rask demonstrasjon eller gi kjappe tips i plenum til hva man kan gjøre. I tillegg kan man få noen kommentarer på om det var deler av huskelappen som var utydelig eller dårlig forklart slik av man kan oppdatere huskelappen til en ny og bedre versjon.
Til slutt:
Min egen erfaring har vært at denne arbeidsmetoden er noe uvant for elevene og trenger dermed litt innkjøring. De videre erfaringer (via observasjon og spørreskjema) er imidlertid at elevene har tatt til seg bruk av huskelappen og at det generelle forståelsesnivået i klassen har bedret seg. En tilleggsmotivator for elevene i denne forbindelse kan være å gi elevene åpne og realistiske oppgaver (med grunnleggende rammekrav) slik at elevenes forståelse kan bli testet.
Arkivert under: Produktivitet, Undervisning
Grad av popularitet: 16% [?]
|
