Denne artikkelen er resultatet av et samarbeidsprosjekt med fokus på piratkopiering av proprietær programvare og hvilken rolle en utbredelse av open source eventuelt kan spille for å motvirke dette. Prosjektet ble realisert våren 2007. Medvirkende, i tillegg til meg selv, er Magnus Bakke Tvedten og Morten Byklum.

Sammendrag:

Hovedmålet med dette prosjektet er å beskrive piratkopiering og open source samt å drøfte om innføring av open source kan sees som et reelt alternativ til piratkopiering. Prosjektresultatet er oppdelt i to hoveddeler. I den første delen tar vi for oss definisjoner av både piratkopiering og open source, og viser til eksempler som underbygger forståelsen av begrepene. I den andre delen drøfter vi ulike spørsmål rundt piratkopiering og open source ut ifra problemstillingen ”Kan open source bidra til å motvirke piratkopiering av proprietær programvare?”.

Dette er noe av det sentrale vi har sett på:

* Piratkopiering
* Open source
* Statistikk over bruk av ulisensiert programvare i ulike land
* Open source som et reelt alternativ til piratkopiert proprietær programvare

Piratkopiering og Open source:

Piratkopiering vil si en kopi av et åndsverk uten tillatelse fra de som eier rettighetene. I denne oppgaven har vi valgt å rette fokus mot piratkopiering av programvare. I mange U-land er piratkopiert programvare svært utbredt. Dette kan være fordi proprietær programvare, prisdifferensiert sett, er svært dyrt, og at uklar lovgivning kan medføre nedprioritering av politiske motaksjoner. Det positive med piratkopiert programvare er at mange brukere som ellers ikke har råd til denne programvaren kan få brukt den, og muligens skaffe seg en jobb via denne opparbeidede kompetansen. Vi har videre i oppgaven valgt å sette dette opp mot open source. Open source er programvare med åpen kildekode, som ofte er gratis. Kan open source være et godt alternativ til å bruke ulovlig piratkopiert programvare? Et positiv aspekt med open source er at det ofte er gratis. Et annet er at man også kan tilpasse programmet til eget bruk ved å endre på koden. Vi har sett på innføring av open source som et reelt alternativ til piratkopiert proprietær programvare. I dette har vi drøftet noen sentrale spørsmål og problemer rundt dette.

 

Kapittel 1: Innledning

I denne artikkelen har vi valgt å ta for oss temaet open source vs. piratkopiering da disse gjerne har en del fellestrekk, men også en del ulikheter. Verden opplever nå en utstrakt bruk av piratkopierte produkter. Vi kommer dog i oppgaven vår til å kun fokusere på piratkopiering av proprietær programvare. Med proprietær programvare mener vi enkelt og greit at rettighetsinnehaver tilbakeholder rettigheter til programmet gjennom en proprietær lisens. Dette betyr at rettighetene den som kjøper lisensen har til å bearbeide eller tilgjengeliggjøre programmet begrenses (Wikipedia Nr.3:2007). Vi kommer gjennom oppgaven til å se på om open source kan sees på som et reelt alternativ til piratkopiert proprietær programvare og bidra til å redusere den utstrakte piratindustrien. Vår problemstilling blir da følgende:

Kan open source bidra til å motvirke piratkopiering av proprietær programvare?
 
For å svare på dette har vi valgt å dele oppgaven inn i to deler. Den første delen vil inneholde selve teorien rundt open source og piratkopiering slik at man får et inntrykk av hva disse emnene står for. I del to har vi lagt inn selve drøftingen av problemstillingen. Denne delen har vi likevel valgt å dele inn i en introduksjon til problemet rundt piratkopiering og dernest en introduksjon av open source som en eventuell løsning. Vi har også sett på en del problemer rundt en introduksjon av open source, og om open source likevel kan bidra til å motvirke piratkopiering av proprietær programvare.

 

Kapittel 2: Teori: Piratkopiering og open source

2.1 Piratkopiering

En piratkopi vil si en kopi av et åndsverk uten tillatelse fra de som eier rettighetene. Dette gjelder blant annet musikk, filmer, programvare, klær og bøker (Wikipedia Nr.4:2007)..

Når man kjøper et program følger det med en lisens. En lisens er en tillatelse til å bruke et program etter de retningslinjer som er satt av de som eier rettighetene til programmet (Nettvett:2005). Lover rundt piratkopiering er regulert igjennom åndsverkloven i Norge. Loven ble endret i 2005 gjennom EU’s opphavsdirektiv i Norge. Denne endringen er kjent som mp3-loven. Det ble da gjort klart at det ikke var lov å laste ned en musikkfil som var lagt ut på nettet uten samtykke fra den som eier musikkrettighetene. Straffen for å bryte åndsverksloven er som oftest bøter, men i grove tilfeller kan strafferammen være opptil 3 års fengsel (i Norge) (ibid). Som et eksempel kan vi se at i USA ble en 23 pr gammel mann i september 2006, dømt til 5 måneders fengsel og en bot på 3000$. Dette var første dommen der fildelingsverktøyet bittorrent er blitt brukt (Lorensen:2006). For å gi et mer bilde av hvordan situasjonen er i Norge og Skandinavia har vi funnet et par undersøkelser.

Hvis vi først ser på ulisensiert programvare, har det i Norge vært en jevn nedgang de siste årene. I 2000 var andelen ulisensiert programvare på 34 prosent på norske maskiner, mens i 2005 var det på 30 prosent. Selv om vi har hatt en nedgang på ulisensiert programvare i Norge de siste årene, ligger vi fremdeles på sisteplass i Norden. Til tross for at Sverige i perioden 2004-2005 har gått opp en prosent og Danmark på stedet hvil, ligger de på 27 prosent og Finland på 26 prosent. Globalt ligger tallene stabilt på 35 prosent siden 2004. I de vesteuropeiske landene sett under ett har det økt fra 34 til 35 prosent i 2005 (Hanoa:2007).

Ser vi på norske kommuner er det også her svært utbredt med ulisensiert programvare. Ifølge en undersøkelse fra anti-piratorganisasjonen Business Software Alliance (BSA) har 6 av 10 kommuner avdekket bruk av ulisensiert programvare. Eilert Hanoa, formann i BSA, sier at rutiner og klare regler er viktig, men det hjelper lite når regelverket ikke respekteres i praksis. Manglene forståelse og respekt av åndsverksloven og intellektuelle rettigheter kan være mye av skylden for den ulovlige bruken, mener BSA. Nesten 50 % av kommunene svarer at de ikke vet om det brukes ulisensiert programvare i dag. Hanoa antyder at det nok finnes betydelige mørketall utover hva som undersøkelsen avdekker (Hanoa:2007).

2.1.1 Virkningen av piratkopiering

For å belyse hva slags virkning piratkopiering kan ha, har vi plukket ut to eksempler.

Ifølge Jeff Raikes, president for Microsoft Business Group, er virkningen av piratkopiering tvetydig. Han sier at piratkopiering kan i mange tilfeller lede til innkjøp av annen programvare knyttet til Windows. Hvis folk absolutt skal piratkopiere programvare, vil de helst at det skal være Microsoft sitt fremfor konkurrentenes. Til tross for dette utsagnet nekter han ikke for at piratkopiering er et stort problem, og Microsoft har ingen intensjon om å fire på kravene i sin kamp mot piratene. Likevel sier han at det ikke er noen hensikt å presse ulovlige brukere så nærgående at de velger andre produkter (Leyden:2007).

Todd Hollenshead som er sjef i ID Software, påpeker også at piratkopiering er et stort problem. Han sier at mange ”gamere” ikke ser virkningen av å piratkopiere. Dette er fordi på grunn av piratkopiering må selskapene bruke mye tid på å sikre spillene, noe som koster penger, og igjen går utover betalende kunder. Sammenlignet med spillkonsoller er det et klart skille med piratkopiering sammenlignet med dataspill. Kostnadsmessig regner man med at industrien taper 12 til 13 milliarder kroner grunnet piratkopiering (Hoffman:2007).

2.1.2 Kampen mot piratene

Microsoft tar opp kampen mot piratene med sitt Windows Genuine Advantage-program. Egenskapen til programmet er at det sjekker om du har en lovlig versjon av Windows på maskinen. Så langt har 512 millioner brukere blir sjekket. Av disse har 22,3 prosent, eller mer enn 1 av 5 vist seg å være piratkopi. 56 000 brukere har fått ny Windows-versjon hvis de har kunnet dokumentert at de har kjøpt programmet i god tro. Microsoft sier at mange vil trolig prøve ut programmet før de kjøper det. Som en konsekvens av dette har Microsoft lagt ut nettsider hvor man kan prøvekjøre Windows Vista og Office 2007, eller laste ned en 60-dagers versjon av Office. Microsoft håper på at dette kan være med på å minke piratkopier av programmene deres (Mook:2007).

Før vi går videre til en nærmere beskrivelse av open source, er det igjen nødvendig å presisere at vi i denne oppgaven kun setter fokus på piratkopiering av proprietær programvare.

2.2 Open-Source:

2.2.1 Hva er Open Source?

Termen open source står for noe man står fritt til å bruke og videreutvikle. Dette dekker mange type emner, men er mest kjent for å bli brukt sammen med programvare. open source, eller åpen kildekode som det heter på norsk, brukes helst om programvare som deles som åpen eller fri programvare, men i tillegg har brukerne muligheten til å endre, tilpasse og videreutvikle programmet på egenhånd fordi programmets kildekode også er tilgjengelig. Det skilles imidlertid mellom åpen programvare og fri programvare i forstand det er definert av Free Software Fundation. Denne organisasjonen har definert at fri programvare i tillegg til åpen kildekode også kan redistrubieres kommersielt (Wikipedia Nr.2:2006).

Kildekoden kan sammenlignes med en kakeoppskrift hvor kaken (eller programmet) er resultatet av oppskriften. Hvis andre får tilgang til oppskriften kan de tilsette nye ingredienser og forsøke nye kombinasjoner eller andre variasjoner. På denne måten kan de tilpasse kakeoppskriften etter sin egen smak. Deretter kan de dele den nye og videreutviklede oppskriften med andre, som kanskje igjen vil videreutvikle oppskriften og så videre. I dette tilfellet vil både kaken og oppskriften være gratis og tilgjengelig for alle. Dette passer selvfølgelig ikke helt perfekt som en analogi til programvare og kildekode, siden en kake ikke lar seg ta gratis kopi av slik som digital programvare gjør, men analogien til oppskriften eller kildekoden stemmer bra med virkeligheten.

Open source er et konsept og en måte å tilby programvare på, men for å sikre open source har man valgt å lansere dem under passende lisenser. GPL (General Public Lisence) er antageligvis den vanligste lisensen ved bruk av open source, men det finnes også andre lisenser på markedet. Det generelle innholdet i GPL tilsier imidlertid at brukere ikke bare har rett til å fritt bruke og endre programmene etter eget forgodtbefinnende, men det foreligger også et krav at hvis man endrer programmer, så må kildekoden offentliggjøres på Internett. Dermed sikrer man seg mot at noen bruker koden til å videreutvikle sitt eget prosjekt og holder den nye kildekoden skjult (slik som det er vanlig for kommersielle aktører å gjøre e. g Microsoft og Microsoft Word). Hensikten er å sikre at kildekoden forblir delt eller åpen (som i open source) (Wikipedia Nr.5:2006).

2.2.2 Historie:

Fra 1940-tallet og frem til 1970-tallet (altså tiden før man fikk masseproduserte personlige datamaskiner) var det vanlig at man måtte spesialtilpasse programmene til hver enkelt maskin. Dermed var det også vanlig at man fikk programmer skrevet spesielt til egne maskiner. I denne tiden var det gjerne nødvendig at man måtte videreutvikle og tilpasse programmene ytterligere og i den forbindelse var det vanlig at kildekoden fulgte med programmet når det ble kjøpt (Wikibooks:2006). Denne holdningen og bruk av programmer med tilgjengelig kildekode er forgjengeren til dagens bevegelse rundt open source, og sammen med dagens Internett har man fått et fortrinn i denne prosessen som har gjort deling av programvare og kildekode mye lettere enn tiden før Internett. Nettverket som var forgjengeren til Internett, kjent som Arpanet inntok også, men på et tidligere stadium, en viktig rolle for bruk av åpen kildekode, en rolle som Internett overtok med utvidet funksjon (i og med at Internett er tilgjengelig for uendelig flere enn Arpanet noen gang har vært). Arpanet var forøvrig et militært utviklet nettverk mellom strategiske baser i USA. Nettverkets formål var å kunne opprettholde kommunikasjon, selv om USA skulle ha blitt rammet av en atomkrig. Utvalgte universiteter i USA fikk satt opp et nettverk (Usenet) mellom seg med mindre kapasitet og lagt opp for forskningsformål. Dette ble etter hvert utvidet til også å dekke enkelte universiteter utenom USA, og da kommersielle aktører etter hvert fikk øynene opp for nettverket ble dette ble starten på dagens Internett (ibid).

Selve anvendelsen av termen open source stammer fra konferansen Freeware Summit i 1998 hvor navnet (foreslått av Eric Raymond) ble stemt frem til å bli en samlet term for åpne og frie programvareprosjekter. I etterkant har imidlertid kritikere trukket frem at open source i seg selv gir grunnlag for forvirelse og man har derfor fått flere og mer nøyaktige termer som FOSS (Free/open source Software) og FLOSS (Free/Libre/open source Software). Disse termene er konsekvent brukt av utviklere for å beskrive programvare som er fritt tilgjengelig og kostnadsfri (Wikipedia Nr.1:2007).

2.2.3 Anvendelsesområder:

Et typisk anvendelsesområde for programvare av typen open source er innenfor bedrifter som ønsker å redusere den økonomiske kostnaden, samt få muligheten til å kunne tilpasse programmene til sitt eget behov i større grad enn de vanlige proprietære programmene tillater. Det er klart at det ligger store muligheter for større økonomisk sparing hvis bedrifter slipper å kjøpe lisenser til programmer eller operativsystemer, men heller kan anskaffe dem kostnadsfritt (eller tilnærmet kostnadsfritt). Hvis programmene eller operativsystemene kan tilføre bedriften lavere kostnader i anskaffelse uten at det går ut over bedriftens produktivitet er det klart at noen lar seg lokke.

Den generelle trenden er at åpen kildekode blir tatt mer og mer seriøst, selv om man må ta hensyn til utfordringer rundt vedlikeholdt, support og skalerbarhet. På den annen side er det ofte åpen kildekode som driver utviklingen i motsetning til de etablerte kommersielle aktørene (Kronstad:2006). Det må også presiseres at selv om open source har en del bedriftsrettede løsninger, passer produktene like gjerne det private markedet. Et eksempel på dette er Open Office som både er innrettet mot bedriftsmarkedet og private brukere.

 
Kapittel 3: Open source vs. piratkopiering

I denne oppgaven har vi tatt for oss problemstillingen om open source kan motvirke piratkopiering av programvare. I dette ligger det at vi ikke omhandler andre områder av dagens dilemma rundt piratkopiering (musikk, film) enn ulovlig kopiering av proprietær programvare. Vi spør også om open source kan være et realistisk alternativ til proprietær programvare. Vi har med vilje unnlatt å bruke kommersiell programvare isteden for proprietær programvare, siden det ikke er noen hindringer i veien for å selge programmer av open source kommersielt. Samtidig er det oftest proprietær programvare som opplever å bli ulovlig kopiert, da ulovlig kopiering forutsetter at programmet enten er priset eller at den inneholder en annen beskyttelse som tilsier at programmet ikke skal deles med andre. Lisenser under open source har vanligvis ikke en slik beskyttelse tilknyttet seg, og det er også lagt opp til at denne typen lisensierte programmer kan deles med andre, via Internett eller via andre medier.

3.1 Problemet rundt piratkopiering:

Piratkopiering har lenge vært et problem som har vært forsøkt håndtert på ulike måter. Selve piratkopieringsindustrien har klart medført tap for de kommersielle aktører innenfor salg av proprietær programvare, og det har vært forsøkt å begrense piratkopieringen men det har til nå ikke ført til en sluttstrek for piratindustrien. Det er likevel andre sider av saken som kanskje tilsier at programvareprodusentene ikke alltid har et rett ut negativt syn på piratkopieringen. Programvaregiganter som Microsoft vil blant annet ikke innrømme at all piratkopiering slår negativt ut. Presidenten av Microsoft Business Group, Jeff Raikes, går faktisk så langt at han uttaler at hvis folk skal piratkopiere programvare vil han helst at det skal være fra Microsoft fremfor konkurrenter. Tvetydig fortsetter han med at piratkopiering er et stort problem, men at økt press på ulovlige brukere vil kunne presse dem over på andre produkter (McDougall:2007). Dette tyder på at Microsoft faktisk i lengden tjener på piratkopiering i den forstand at deres programvare blir utbredt, kjent og standard blant brukere, lovlige som ulovlige.

Et annet aspekt som gjerne fører til økt piratkopiering er at programvareselskaper ofte setter opp en standardpris, (med dette menes det samme pris overalt). Standardprisen er den samme i i-land som i u-land, og når man vet at kjøpekraften i u-land ofte er radikalt lavere enn i i-land tilsier dette at den vanlige “mannen i gata” i u-land vil få store problemer med å anskaffe seg slik programvare på legalt vis. Eksempelvis er månedslønnen i Romania på mellom 100 og 200 dollar, mens enn lovlig kjøpt versjon av Microsoft Office 2003 koster 375 dollar (Cosovanu:2006). For å sette dette litt i perspektiv kan vi anta at 100 dollar i Romania som mistelønn tilsvarer ca. 11000 i Norge som minste kommunallønn (Ca 110 kr timen, 37,5 timer pr. uke, 30 % trukket i skatt). Hvis vi regner litt grovt på dette skulle Microsoft Office 2003 i Norge egentlig kostet mellom 30 og 40 000 hvis vi skulle ha brukt prisdifferensiering i forhold til Romania. Presidenten i Romania, Traian Basescu, hevder imidlertid at piratkopiering har bidratt positivt for IT-industrien i Romania. I dette ligger det at unge, via piratkopiert programvare, har fått et innblikk i den IT-relaterte verden. På dette tidspunkt (2007) forventes det at Romanias IT-sektor vil ha en økning på 16,8 %, piratkopiert programvare har en andel på 72 % og Microsoft anslås å tape 111 millioner i året på dette (Söderlind:2007).

Om enn kanskje ikke med samme syn på piratkopiering som Basescu trekker Catalin Cosovanu inn viktigheten av tilgang til teknologi i utdanningssammenheng noe som ikke er en selvsagt ting i u-land:

“The most important factor in this respect is obviously the system of education but having real (i.e., economically affordable) access to the technology is also key”

(Cosovanu: 2006).

Situasjonen i Romania kan sannsynligvis overføres til de fleste land med lav kjøpekraft.

Når man ikke har råd til et program, er et alternativ å skaffe seg piratkopi av programmet.

Det viser seg, blant annet gjennom undersøkelser publisert på NationMaster.com, at tendensen på den nasjonale andelen av piratkopiert programvare ligger betydelig høyere i u-land enn man finner i i-land. For å underbygge dette har vi valgt å presentere et utsnitt av de fem landene med høyest andel av piratkopiert programvare og de fem med lavest andel. Listen inneholder 84 av verdens land, og stammer fra 2004 så noen modifikasjoner vil man nok finne pr. i dag.

Topp 5 – Høyest nasjonal andel av piratkopiert programvare:

Land: Andel (prosent):

Vietnam 92 %
Kina 92 %
Ukraina 91 %
Indonesia 88 %
Zimbabwe 87 %

Topp 5 – Lavest nasjonal andel av piratkopiert programvare:

Land: Andel (prosent):

USA 22 %
New Zealand 23 %
Danmark 26 %
Sverige 27 %
Østerrike 27 %

(Kilde: NationMaster.com:2004)

Ut fra denne oversikten ser vi at det er en overveldende representasjon av land med lav kjøpekraft på topp-5 over høyest nasjonal andel, mens topp-5 over lavest nasjonal andel inneholder land med relativt høy kjøpekraft. Skal vi ta hensyn til eksempelet med Romania kanskje ikke resultatet så overraskende. Lav kjøpekraft er en av flere mulige årsaker til at man tyr til piratkopiert programvare. Andre årsaker som også normalt spiller inn er, som tidligere nevnt, for høy pris på programvaren, fra produsent. Man kan nok også trekke inn tilgjengelighet av legal programvare vs. illegal programvare som et alternativ i tillegg, men det er ikke sannsynlig at dette spiller like stor rolle på den nasjonale andelen.

Vi har nå sett på at piratkopiering er et generelt problem, verden over, for programvare produsenter, men finnes det et alternativ for å redusere piratvirksomhet innen kopiering av programvare. En måte som har vært brukt er skremselspropaganda, men har kanskje mest ført med seg økt motstandsfølelse, ovenfor programvareprodusentene, blant de ulovlige brukerne. Et annet alternativ til denne politikken ligger kanskje i GNU GPL-lisensert programvare eller open source da dette kan være et gratis alternativ for dem med trang økonomi, eller som et ledd i bedriftsøkonomiske besparelser.

3.2 Open source - en løsning?

I motsetning til proprietær programvare er open source ofte gratis. Open source kan kommersialiseres og selges som et vanlig produkt, men dette er normalt ikke normen. Innføring av open source som et alternativ til proprietær programvare vil i tillegg til betydelige økonomiske besparelser også medføre mulighet til å endre og tilpasse programmer til eget behov. Noe som kanskje særlig er aktuelt for bedrifter. En annen faktor er i og med at open source både er lovlig, eventuelt gratis og kan deles fritt, vil man slippe «å se seg over skulderen», noe som absolutt må sies å være en ulempe med piratkopiert programvare. Andre momenter som taler mot piratkopiering og til fordel for open source er blant annet at man slipper å oppleve å få programmer som er tuklet med. De fleste produsenter av open source programvare tilbyr gjerne jevnlige oppdateringer av programvaren, slik at brukere ikke faller av lasset, men hele tiden har tilgang til nyeste og oppdaterte versjon. Et eksempel på dette er den open source baserte nettleseren Mozilla Firefox (http://www.mozilla.org). Nettleseren kom inn på markedet som en direkte konkurrent til Microsofts proprietære nettleser Internet Explorer, og er stadig i utvikling via et større brukermiljø av frivillige testere og programmerere. En stor og frivillig arbeidsstyrke tilknyttet open source prosjekter er forøvrig ikke uvanlig så sant prosjektet har fått anseelse og popularitet blant brukere. Den totale arbeidsstyrken til Linux teller så mange som rundt 10 000 (Ferguson:2005). Et så stor miljø sikrer kontinuerlig feilretting og oppdatering av open source lisensierte løsninger slik at man får en relativt rask utviklingskurve. Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, da en slik utvikling krever et større brukermiljø noe langt fra alle open source relaterte prosjekter har tilknyttet seg.

Hva er det da som hindrer open source i å bli innført isteden for de proprietære løsninger?

For å svare på dette spørsmålet må vi gjennom gå fire punkter som vi mener er de viktigste mot implementering av open source løsninger.

* Markedsføring
* Piratkopiering
* Vanebruk
* Markedsandel

Markedsføring:

Siden det meste av den open source-relaterte virksomheten er på frivillig basis, gir dette ikke alltid noen forutsetning for at programmer av denne typen vil ha tilknyttet seg nok kapital til å kunne markedsføre sine løsninger på samme nivå som større produsenter av proprietær programvare. Siden programvaren ofte er både gratis og fritt tilgjengelig for deling som følge av GNU GPL lisensen vil inntekt som følge av programvare ikke tilføre utviklerne nok til å drive større reklamekampanjer. Et annet alternativ for open source-relaterte løsninger kan være å inngå samarbeid med andre større og etablerte bedrifter for å fremme kjennskapen og utbredelsen av sitt eget produkt. Et eksempel på dette er Dells nylige samarbeid med det open source baserte operativsystemet Linux og kontorprogramvarepakken Open Office. Dell tilbyr nå Linux og Open Office på sine nye pc-er, isteden for Microsoft relaterte produkter (Vaughan-Nichols:2007). På denne måten oppnår både Dell, Linux og Open Office blest om sine produkter. God omtale i diverse medier kan være en effektiv og billig måte å reklamere for et produkt på.

Piratkopiering:

Piratkopiering er en tosidig sak. På den ene siden taper produsenten på kort sikt penger på at deres produkter blir piratkopiert.

På en annen side vil piratkopiering på lengre sikt kunne medføre økt utbredelse, større kjennskap og at flere kjøper produktene deres enn hvis produktet først ikke hadde vært tilgjengelig som piratkopi.

Så lenge myndighetene ikke fører en aggressiv anti-piratkopierings politikk, er det ingen grunn til å anta at piratkopiering vil stagnere. Når det ikke legges noen betydelige hindringer mot piratkopiering, vil denne type aktivitet alltid være et reelt alternativ til å kjøpe programvaren legalt. Blant annet har vi, som tidligere nevnt, henvist til Romanias president Traian Basescus relativt liberale og oppsiktsvekkende holdning til piratkopiering (Söderlind:2007).

Vanebruk:

«Force-of-habit and ‘what the users are accustomed to’ are two of the more important reasons why a computer user (or indeed, the operators of a computer network at business or an educational institution) will decide upon a particular computer operating system or application program, or just perhaps even more importantly, why they will be reluctant to switch computer systems»

(Cosovanu:2006).

I dette ligger det at et større problem for overgangen fra proprietær (og i dette foreligger også piratkopiert proprietær) programvare til open source-programvare, vil være at mange gjerne er vant med og har satt seg inn i oppsett og bruk av de programtyper som har vært mest tilgjengelig frem til nå. Dette er kanskje produkter fra de største (og da mest utbredte) produsenter av proprietær programvare. Ved et forsøk på innføring av open source-løsninger vil man måtte sette seg inn i nye programmer som kanskje ikke fungerer på samme måte, og man vil kanskje trenge ny opplæring. Dette blir i så tilfelle både et problem for privatbrukere og bedrifter. Vaner er ofte vanskelige å bryte og dette vil, som Cosovanu nevner, kunne spille en viktig brikke for hva man velger av type programvare eller operativsystem.

Et eksempel på et slik vanebruk er ved innføring av den open source-baserte nettleseren Firefox på et marked dominert av Microsofts proprietære nettleser Internet Explorer 6. Da Firefox ble introdusert i 2005, ble nettleseren raskt populær og oppnådde 25 % av markedet i desember. Ett og et halvt år senere har nettleseren, til tross for at nettleseren er regnet som en generelt bedre løsning for brukere, kun oppnådd en markedsandel på 31.8 % i mars 2007. Internet Explorer versjon 6 og 7 har sammenlagt en markedsandel på 56.7 % (W3Schools:2007). Hvis vi ser på denne utviklingen kan vi se at Firefox opplever en relativ treg (men stabil?) økning av markedsandelen frem til i dag. Ut fra dette kan vi kanskje tenke oss til at vanebruk spiller en viss rolle, da mange er vant med Internet Explorer og kanskje ikke søker så mye mot andre alternativer når alt fungerer greit.

Markedsandel:

«…Microsoft’s operating system and its main application suite have achieved an overwhelming marked share of well over 90 percent among PC users…»

( Cosovanu:2006).

Det skal også nevnes at den høye markedsandelen til Microsoft er grundig øket på grunn av utrakt spredning av piratkopiert programvare (ibid), noe som kanskje gjenspeiler langsiktige fordeler for større bedrifter som Microsoft. Når Microsoft-relaterte produkter når ut til så stor del av markedet vil flere ta i bruk programmene. Flere vil bli vant med å bruke programmene, og flere vil sette seg vaner som kan være ‘vonde å vende’. Når Microsoft sier at de foretrekker at produktene deres piratkopieres fremfor konkurrentenes (Nyhaug:2007), så er det fordi det på lang sikt kan gagne både brukernes vaner, kjennskap til bruk av programvaren, og økte markedsandeler.

 
Kapittel 4: Konklusjon

Gjennom denne oppgaven har vi presentert problemet rundt piratkopiering, og at dette gjerne medfører at produsenter av proprietær programvare på kort sikt kan tape større beløp. På den annen side vil gjerne samme produsenter at deres programvare skal spres ut til så mange som mulig, noe de faktisk oppnår gjennom piratkopiering. Dermed må man veie opp det kortsiktige tapen mot at programvaren blir spredt ut slik at også andre enn de som i utgangspunktet hadde kjennskap til programmet får tak i det, bruker det, og kanskje blir såpass fornøyd med programmet at man kanskje til slutt kjøper en legal kopi av programmet.

En annen side ved piratkopiering er i land med lav kjøpekraft, hvor prisen på en legal kopi av proprietær programvare gjerne ligger langt over det vanlige personer er i stand til å fremskaffe. Dermed blir piratkopi tilsynelatende det eneste tilgjengelige alternativ. Det er her open source potensielt kan komme inn på markedet som et alternativ til proprietær programvare siden denne type programvare normalt fremstår som rimelig (oftest gratis) og lett tilgjengelig.

Open source får likevel problemer med å få innpass på markedet, siden proprietær programvare ofte har dominans på dette området (mye på grunn av at proprietær programvare lenge har vært det eneste alternativet på markedet). Piratkopiering har medført en sterk spredning av proprietær programvare som igjen har medført utstrakt vanebruk av samme type programmer. Piratkopieringen har faktisk hjulpet mange produsenter av proprietær programvare til å få en større markedsdominans enn de sannsynligvis ville ha fått uten piratkopiering. Til slutt har utviklere og produsenter av open source-programmer sjelden større kapital i ryggen, slik at større reklamekampanjer kan settes i gang. Denne fordelen er normalt forbeholdt større produsenter av proprietær programvare da disse, i motsetning til produsenter av open surce-programmer, har inntjening på sine programmer. Markedsføring, piratkopiering, vanebruk og markedsandel er altså fire (delvis overlappende) områder som skaper problemer for innføring av open source som et reelt alternativ for piratkopiert programvare.

Kan open source bidra til å motvirke piratkopiering av proprietær programvare? Svaret vårt her er ja, men med forbehold. For at open source skal kunne innføres som et alternativ må visse forhold tilrettelegges. Disse forholdene inkluderer mer aggressiv politikk mot piratkopiering, både fra myndigheter og produsenter av proprietær programvare. Det må også skje en holdningsendring på det moralske aspektet slik at folk flest vegrer seg for å ty til piratkopiering. En generell bedring av brukervennligheten i programmer av open source, slik at en overgang fra proprietær programvare til open source blir lettere og mindre hindret av vanebruk. Til slutt vil man trenge å informere og markedsføre både open source som løsning, samt produkter av open source, slik at vanlige brukere får et bedre inntrykk av hva open source er og hvilke alternativer man faktisk har i tillegg til de vanlige proprietære programmene.

Hvis disse områdene blir satt fokus på i den grad at det bidrar til å redusere piratkopiering, vil det være sannsynlig at flere vil få øynene opp for open source som et alternativ. Dermed kan open source, via å bli introdusert som et reelt og gratis alternativ til proprietær programvare, bidra til å virke preventivt mot å vende tilbake til piratkopiering.

Litteraturliste:

Cosovanu, Catalin (2006), Open source software in eastern Europe and other emerging markets: the moral alternative to piracy?, Journal of Internet Law

Ferguson, Charles (2005), How Linux Could overthrow Microsoft, Technology Review

Hanoa (2007), Anti-piratkampen gir resultater i Norge [Online] Tilgjengelig fra http://www.bsa.org/norway/press/newsreleases/2006-Global-Piracy-Study.cfm lastet ned 03.04.2007, fra Bsa

Hanoa (2007), Omfattende ulovlig bruk av programvare i norske kommuner [Online] Tilgjengelig fra http://www.bsa.org/norway/press/newsreleases/norwaypressrelease29june2006.cfm

lastet ned 03.04.2007, fra Bsa

Hoffman (2007), GDC 2007: id Software CEO Talks Priacy [Online] Tilgjengelig fra http://www.dailytech.com/GDC+2007++id+Software+CEO+Talks+Piracy/article6428.htm lastet ned 03.04.2007, fra Dailytech

Leyden (2007), If you must pirate, use counterfeit Windows [Online] Tilgjengelig fra http://www.theregister.com/2007/03/13/ms_piracy_benefits/ lastet ned 03.04.2007, fra Theregister

Lorentsen (2006), Torrentpirat fikk 5 måneders fengsel Tilgjengelig fra http://www.itavisen.no/php/art?id=355099 lastet ned 07.04.2007, fra Itavisen

Kronstad, Ragna (2006) Året for åpen kildekode, Teknisk ukeblad, [Online] Tilgjengelig fra: http://www.tu.no/nyheter/ikt/article48794.ece lastet ned 08.04.2007, fra Teknisk Ukeblad

McDougall, Paul (2007), If You’re Going To Steal Software, Steal From Us: Microsoft Exec [Online] Tilgjengelig fra: http://www.informationweek.com/windows/showArticle.jhtml?info=EXLINK&articleID=198000211 lastet ned 11.04.2007, fra Informationweek

Mook (2007), 22% of Windows Installs Non-Genuine [Online] Tilgjengelig fra http://www.betanews.com/article/22_of_Windows_Installs_NonGenuine/1169497163

lastet ned 03.04.2007, fra Betanews

Nationmaster (2007), Crime Statistics > Software piracy rate by country [Online] Tilgjengelig fra: http://www.nationmaster.com/graph/cri_sof_pir_rat-crime-software-piracy-rate lastet ned 16.04.2007, fra Nationmaster

Nettvett (2007), Piratkopiering Tilgjengelig fra http://www.nettvett.no/portal/page/portal/PG_NETTVETT/PAG_HOME/PAG_EMNER_HOVED/PAG_ANNENBRUK_INTRO/PAG_NEDLASTING_INTRO/PAG_NEDLASTING_PIRTAKOPIERING lastet ned 09.04.2007, fra Nettvett

Söderlind, Mikael (2007), Rumäniens president gillar piratkopiering [Online] Tilgjengelig fra: http://www.idg.se/2.1085/1.94187 lastet ned 12.04.2007, fra Idg

Vaughan-Nichols, StevenJ (2007), Here come the Dell Linux desktops, laptops [Online] Tilgjengelig fra: http://www.desktoplinux.com/news/NS8436091466.html lastet ned 15.04.2007 fra Desktoplinux

W3schools (2007), Browser statistics [Online] Tilgjengelig fra http://www.w3schools.com/browsers/browsers_stats.asp lastet ned 11.04.2007, fra W3school

Wikibooks (2006), Åpen kildekode/Historie, [Online] Tilgjengelig fra: http://no.wikibooks.org/wiki/%C3%85pen_kildekode/Historie lastet ned 08.04.2007, fra Wikibooks

Wikipedia Nr.1 (2006), Open source, [Online] Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Open_source lastet ned 08.04.2007, fra Wikipedia

Wikipedia Nr.2 (2006), Åpen kildekode, [Online] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85pen_kildekode lastet ned 08.04.2007, fra Wikipedia

Wikipedia Nr.3 (2006), Proprietær programvare, [Online] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Propriet%C3%A6r_programvare lastet ned 08.04.2007, fra Wikipedia

Wikipedia Nr.4 (2006), Piratkopiering, [Online] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Piratkopiering lastet ned 08.04.2007, fra Wikipedia

Wikipedia Nr.5 (2006), GNU General Public License, [Online] Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/GPL lastet ned 21.04.2007, fra Wikipedia

Arkivert under: Prosjekt

Grad av popularitet: 17% [?]

|

Del innlegget med andre

Skriv ut artikkelen